Med hunden hos frisøren

Vannhunden Balder sin pels vokste veldig, og han protesterte vilt når jeg prøvde å klippe. Hundefrisørtime ble bestilt. (Tidligere publisert på Facebook-kontoen min.)

FØR KLIPP:
– Du Balder, du er nå håpløs hver gang jeg nærmer meg med saksa. Jeg har ikke fått klippet deg verken rundt øynene eller på kroppen på flere måneder, du bare jafser etter saksa!
– Klart, du trenger ikke prøve på det der mer. Du får det ikke til likevel. Det er min pels, dessuten klønet du det til da jeg var liten. Du ga meg en rift med saksa på magen, og det glemmer jeg aldri. Så du kan bare glemme det.
– Nettopp, så derfor har jeg bestilt frisørtime til deg. Hos en proff hundeklipper.
– Hæ? Bruker hun saks?
– Jepp. Og hva verre er, hun har en elektrisk høvel, for å få vekk dotter og sånt.
– Må jeg?
– Definitivt. Du ser ut som en bustete uteligger, og det tar timevis å tørke når du har plasket i sjøen. Husker du Mozart, den andre vannhunden som gikk forbi her i sted?
– Ja huff, han var blitt tynn og skranglete, og han bjeffet at det var kaldt, for de hadde skrellet ham som en appelsin!
– Ja, kanskje hun frisøren din ikke skal ta fullt så mye, men noe må hun ta. Og det nytter ikke å protestere, hun kan håndtere hunder som er mye mer rebelske enn deg.
– Sukk. Jeg vil ha en hel pakke med skinke etterpå!
– Du skal få et griseøre. Men bare hvis du lar henne klippe hele deg, og klørne med.
– Uffamei. Men du får ikke ta bilde og legge på Facebook i helgen! Noe så flaut!
– Vel, vi får nå se på det.

ETTER KLIPP:
– Du Balder, var det ikke herlig å få av seg all den lange ulla? Du er jo så kjempefin fin etter klippingen!
– Joa, jeg er mye lettere i hamsen når jeg løper etter tennisballen nå. Hun klippet klørne mine også.
– Hun sa du satt helt rolig når du hadde skjønt du måtte bli værende oppe på bordet, hun hadde bare et enkelt halsbånd, trengte ikke munnkurv en gang. Hvordan klarte hun det? Du glefser og spreller jo som en tullebukk når jeg vil børste eller klippe deg?
– Hun her var proff, og visste hvordan jeg skal håndteres. Du sitter jo bare og fomler med saksa i sofaen, eller på gulvet, da kan jeg jo bare gå min vei. Helt talentløs du i forhold til henne, det må jeg si altså. Jeg satt pent og fredelig og lot meg frisere i to timer!
– Ja det er helt utrolig, så nervøs som du var før vi dro.
– Jeg nei? Du projiserer. Det var DU som var nervøs. Jeg visste ikke hva som skulle skje engang. Jeg skalv littegrann bare, sånn helt i begynnelsen da vi kom dit, for jeg visste ikke hva vi skulle. Du er dårlig på å forklare ting syns jeg. Og så bare gikk du din vei så jeg ble alene! Dårlig gjort.
– Damen sa jeg måtte gå ut imens så du ikke ble distrahert. Så jeg gikk en tur langs sjøen, uten deg, det er lenge siden gitt! Telefonen hennes ringte til meg da jeg var ute, hun kom vel borti knappen, men da jeg sa hallo hørte jeg bare rytmiske sakseklipp og lyden av hårbørste, og ikke et eneste bjeff fra deg. Ble litt lettet da.
– Hun brukte mest saks og børste, sånn at jeg ikke fikk helt piggsveis, det var bra. Høvelen brukte hun bare rundt mine edlere deler.
– Javisst, det er blitt så rent og fint at. Han store hunden med homse-tendenser borti gata her kommer til å kaste seg over deg nå!
– Uffamei, vi må gå i en svær bue utenom når vi møter ham, sant?
– Får vel det. Dag synes også du er mye finere nå enn før.
– Ja tenk, han sa jeg er nydelig, ser ut som en valp og har like myk pels som en kattepus!? Skal det liksom være en kompliment?
– Absolutt! Og tørker du fortere når du bader nede på stranda.
– Jaha. Men nå vil jeg ha det griseøret du lovet meg! Siden jeg var så snill.

1
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *