Kjerringer bak rattet

Jeg hadde god tid til dyrlegen der Balder skulle klippe klør. Jeg kom kjørende fra en sidevei inn på en forkjørsvei. Som den defensive sjåfør jeg er sjekket jeg grundig trafikken i gaten jeg skulle inn på. I det fjerne kom en svart SUV, men den var så langt unna at det var ingen grunn til å vente. Så jeg svingte elegant inn på veien, akselererte en smule, og … Hva i hekkan? Den digre bilen rett i hekken på meg, og blinket med lysa? En godt voksen dame bak rattet så jeg. Hun måtte virkelig ha kjørt faderlig fort.

Sannelig, hun la seg bak meg da jeg svingte til venstre og høyre inn til veterinæren, men tok av til Kampsportinstituttet. Skulle hun ha slåss-time? Stor u-sving. Fnis, hun hadde kjørt til feil inngang. Kløne. Nå kom hun også og parkerte ved veterinæren gitt. Jeg betraktet henne i speilet, lot henne gå inn først. Bustete hår, surt fjes, pent antrekk.

Balder strittet i mot da jeg gikk inn døren til veterinøren, han hater lukta og stedet, og begynte umiddelbart å skjelve. Damen fra SUVen stod klar til hogg: “Du må være mer forsiktig når du skal svinge! Jeg kom på den store forkjørsveien, jeg måtte bråååååbremse for deg!! Så du meg ikke?”
To kunder satt med henholdsvis en katt og en hund på fanget, og lyttet forventningsfullt. Jeg unnet dem ikke gleden av å overhøre et tåpelig munnhuggeri, så jeg sa bare avvæpnende “Uff ja, jeg så du blunket med lysene, beklager altså. Men jeg syns du kom litt brått på?”
“Joda, jada, jeg vet det var femti der, jeg kjørte kanskje øøøørlite grann fortere, men ikke mye altså.” Vel, jeg visste at hun hadde hatt kjempetempo, derom var det ingen tvil. Det kvalifiserte til en saftig bot. Hadde vi bulket ville vi hatt vondt noen steder begge to,  men jeg ignorerte henne og beroliget hunden min i stedet. Jeg har lært meg å velge mine kamper, og denne damen var ikke verdt noen kamp.

Hun kjøpte en uhorvelig stor sekk med hundemat. Sekken var minst halvparten så stor som henne, og hun bakset voldsomt for å få den med seg. I vanlige tilfeller ville jeg sprettet?…spruttet…? opp og åpnet døren for henne med den største selvfølge, men nå satt jeg helt rolig gitt, og antydet ingen vilje til å hjelpe. Det gjorde ikke de andre på venterommet heller.

Jeg fulgte med gjennom vinduet. Hun kom seg helt greit bort til bilen sin og dumpet fangsten i bagasjerommet. Snakk om skjevparkering.  Hjulene på hver sin side av en stripe, så bilen breiet seg over to av de få parkeringsplassene på stedet. Så hun det ikke? Usolidarisk parkering er ikke bra altså.  Hun burde hatt tilsnakk og refs i plenum! Jeg kunne jo ha sagt det høyt, og peeeekt på den feilparkerte bilen gjennom vinduet mens hun var inne sammen med meg og de andre kundene. Det kunne blitt action.

Jeg gadd ikke det heller. Jeg visste det jo fra før:  Lastenes sum er konstant.

4
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

4 Responses to Kjerringer bak rattet

  1. avatar lisens says:

    Så kjekt å se deg blogge igjen.
    skrive kan du :)





  2. avatar sjalle says:

    sprette, spratt, har spruttet/sprått ? 😛





  3. avatar solveig50 says:

    Ja jeg lurte veldig på bøyningen av dette verbet. Kanskje det skal være har sprettet…. Er ganske sikker på at en østlending ville sagt “Jeg hadde spretti opp og åpna døra! men på trykk ser ikke spretti helt sunt ut det heller.





  4. avatar Toril Eldhuset says:

    Hehe! Ja, det gjelder å velge sine kamper med omhu! Nynorsk ordliste sier “sprette, sprett, spratt, har sprotte el. sprotti”. På bokmål heter det “å sprette, spretter, spratt, har sprettet”.





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *