Vovven på kennel

Forrige helg hadde Balder det kjempegøy, for da fikk den være hos broren og moren sin i fire dager! Husbonden og jeg var på opera og moder- og søsterbesøk på Østlandet, og oppdretteren sa seg villig til å passe vovven imens. Det var jo kjempefint, Balder storkoste seg hos familien sin, ungdommene lekte viltert hele helgen. Da han kom hjem var han så fornøyd at han sovnet med tyggebenet i munnen en time etter hjemkomst.

Denne helgen skulle vi også vekk, og da var det tid for å teste ut kennel. Jeg var en smule  skeptisk som vanlig, for hvordan ville Balder, 3,5 måneder, like seg der blant masse fremmede? Det er lurt å venne seg til kennel mens man er ung, har vi forstått, og hundehotellfolkene sa den var gammel nok, så da var det jo bare å prøve. Tre dager måtte den vel klare? Det gjorde den jo. Husbonden lurte på om Balder var langsint og anklagende etter kenneloppholdet. Hunden virket ikke sint i det hele tatt, men var hoppende glad da vi møttes igjen.

“Kommer du for å hente Balder, kosebamsen vår? Han har vært så grei!” utbrøt resepsjonisten da hentingens time var kommet. Hun husket at Balder var min hund enda hun hadde sett meg bare en gang, ved levering, jeg ble faktisk litt imponert. Balder hadde spist opp maten sin og gått ivrig på tur, og lekte glad med andre små hunder.
Dog var den litt vel forsiktig i møte med nye større hunder og nye hotellverter. Bare litt tilbakeholden, den tødde opp etter hvert. Men valper på hans alder pleier å buse rett på, og være klar for lek med alle og enhver, både folk og svære hunder, og det burde Balder også gjøre, lot det til. Et øyeblikk følte jeg meg en smule uegnet som hundeeier, men så tenkte jeg at kanskje Balder bare er litt introvert, akkurat som meg selv? Greit nok det vel, så lenge han samhandler bra når han blir mer varm i trøya. Ehhh,  ulla.

Damen poengterte, helt korrekt, at man ikke skal oppmuntre til tilbakeholdenhet når vi møter andre hunder på tur, men vise begeistring og hilseglede, for da ville Balder fort forstå at det var lurt å være interessert og sosial.  Hun demonstrerte hvordan jeg skulle klaske meg på lårene og si “å, så kjekt” og bøye meg ned og vofseprate blidt og imøtekommende når vi møtte noen. Det er ikke heeeelt meg å være sånn superhjertelig hver gang jeg treffer noen, men jeg skjønner jo jeg må sette meg på hundens nivå og få ham til å forstå takt og tone i hundeverdenen. Skal se jeg trenger like mye dressur som hunden.

Det er sjelden noen klasker seg på lårene når jeg går forbi, men jeg har jo ikke hatt hund så lenge. Tror nok Balder får meg til å tø opp litt. Nå skal jeg øve meg på å logre og være overstrømmende når jeg møter noen. Men klaske meg på lårene og snakke til fremmede,  det gjør jeg bare hvis de har hund med seg, altså.

Balder_hjemme                                 Hjemmemadrassen er nå best, da…

2
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

10 Responses to Vovven på kennel

  1. avatar Effjusikay says:

    Det er noe med hund – med dyr i det hele tatt, i visse sammenhenger, de tvinger oss ut av våre gamle sperrer og bringer oss til et nivå vi ikke trodde vi var i stand til å entre, som å klaske oss på lårene i nærvær av vilt fremmede mennesker 😉 Dyrene har ikke disse sperrene som samfunnet har pålagt oss, de er seg selv og viser oss av og til hvem vi egentlig er…?





    • avatar solveig50 says:

      Hadde besvart denne trodde jeg, men nå er alle mine responser vekk…?
      Har sluttet med lårklask, det funka ikke, det som funker er å klappe den møtende hunden, slik at B ser den er snill og også vil ha klapp, og så snuser de av nesens lyst.





  2. avatar sirenia says:

    Morsomt om læring i moden alder 😉





  3. naturglede naturglede says:

    Det er nok best å holde seg til den måten å hilse på bare når man har hund med!!!! Måtte smile her. Takk for tipset. Jeg må nok øve hver gang jeg passer sønnens hund nå! :) Lurer på hva naboene sier over en sånn overstrømmense hilsen???? :)





  4. avatar eMTe says:

    Supersøt Balder :)
    Artig formidla .Det er mykje arbeid med desse nøsta, mykje glede også. Heimemadrassen ser god ut ja :)





    • avatar solveig50 says:

      Om natta søv han i bur for ikkje å renne rundt og gnage på alt han ser. Når dei nye tennene er komne blir det visst mindre gnaging seiest det. Det er vonaleg sant. :-)





  5. avatar Ann-Britt Olsen says:

    Gutten er jo blitt STOR. Her på Hundvåg har vi badet, klippet pels og klør samt blitt vaksinert på nytt. Mamma Bonita og Buster koser seg sammen, hun hilser til Balder og håper at vi snart kan møtes på Hellestø. I tillegg er det vel tid for et valpekurs. Er dere med? Det skal starte opp et kurs i april, vi snakkes….. :-)

    Hilsen fra oss på Hundvåg





  6. avatar solveig50 says:

    Nå er også Balder blitt klippet! Badet har han gjort bare en gang, det var hyl og spetakkel. Men å plopse beina i balje med lunka vann etter kald gjørmetur er greit.
    Hellestø var supert, jeg må skrive blogg nå mens Balder har formiddagsluren sin! :-)





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *